Yoooooooo, vi er paa Zanzibar!!!!
Maa vaere kjapp, har ikke saa mye tid paa denne datan, tastene er et mareritt og magen min e sulten paa litt middag;)
Sia sist: Soestrene Hoegstad har kommet paa besoek!!!! Ae sov og spiste daarlig de to dagene foer daem kom, saa spent va ae...men poff saa va daem her. Det va saa rart, men saa utrolig deilig! Dag 1 til Janne og Ida: Etter ei ubehagelig natt (tre stykk i ei seng som ikke er ment for tre) sku vi ut aa troe og vise daem rundt paa skolen og sykehuset. Foerste Janne gjoer e aa skalle hodet i porten som vi alle vet e saa alt for liten. Hodeverk. 50 meter nedi gata e det Ida sin tur. Fortauskanta e helt nytt for ho og ho glemme aa loefte beinan. Tryne pa alle fire. Stygt skrubbsaar paa kneet. Finfin start paa oppholdet;) Men det har no bare gaatt oppover etter det. No e vi paa Zanzibar aa nyt livet! Her e det helt nydelig!! Vi e nord paa oeya, Kendwa Rock hete hotellet, ikke saa langt fra Nungwi (bare aa soeke). Her har vi unna oss litt luksus og bor paa to nyelige rom med terasse som har en helt fantastisk utsikt utover stranda og havet....solnedgangen kan vi sitte paa terrassen aa nyte;) No e det, som hver kveld, helt stjerneklart og vi ska aa spise under aapen himmel. Ninapenda!!
Oppi alt idyllen har Gunn stakkars faatt matforgiftning....vi tilbringte dagen i dag paa aa komme oss paa sykehuset for aa faa tatt noen testa. Ikke malaria, og det e jo bra;) No har ho faatt medisin og gode tips (drikk kokkosnoettdrink og ikke spis annet enn broed uten smoer til i morra) fra en flink lege, saa vi satse paa at det og litt hvile hjelpe paa og at ho e i mye bedre form i morra! Ho e godt til motes og tar det me et smil:) Naakka maatte no en av oss faa...bra vi tok det tidlig;)
Det va siste nytt.
Over og ut
torsdag 26. mars 2009
mandag 16. mars 2009
Fotballkamp på Uhuru Stadion
På torsdag va eg(Gunn) på fotballkamp på Uhuru Stadion her i Dar es Salaam. Den er ein stor(større enn Ullevål) og flott stadion litt utanfor Dar, som er bygd av kinesarar. Kina og Tanzania har eit ganske nært forhold, er faktisk ikkje så lenge sidan den kinesiske presidenten var her i Dar på besøk. Kampen var mellom Simba, som er eit av dei største fotball-laga her i Tanzania, og Vancover fotball team. Kampen begynte bra for begge lag, og Vancover scora etter berre nokre minutta, men så byrja dei(Vancover) å bli sterkt prega av at dei ikkje var vant til varmen. Dei hadde stort sett, resten av fyrste omgang, nok med å forsvara seg mot tanzanianarane sine angrep. Stillingen til pause var 1-1.
I andre omgang skya da meir over, slik at Vancover klarte å koma seg litt meir med i kampen. Dei fekk eit mål til, og vant 2-1 over Simba, kanskje ikkje veldi fortent, men... Var ein del tilskodarar, som absolutt var engasjerte i kampen og gav uttrykk for da! Å gå på fotballkamp her er absolutt noko som ein må ha med seg når ein er i Dar. Anbefalast på da sterkaste=)
I andre omgang skya da meir over, slik at Vancover klarte å koma seg litt meir med i kampen. Dei fekk eit mål til, og vant 2-1 over Simba, kanskje ikkje veldi fortent, men... Var ein del tilskodarar, som absolutt var engasjerte i kampen og gav uttrykk for da! Å gå på fotballkamp her er absolutt noko som ein må ha med seg når ein er i Dar. Anbefalast på da sterkaste=)
Historie av Maura
Mens Gunn va på fotballkamp va æ og ho Maura på en 4 dagerstur nordover i landet, til Arusha, kor vi besøkte nån vænna av ho og va på dagssafari i Arusha Nationale Park med tidenes sprøeste guide. Han hadde vært guide i 7 år, men sa nesten ikke nåkka (det gikk i enstavelsesord som "sjiraff", "baboons", med nesa nedi ei dyrebok) før vi kom ut av parken. "Kwaheri Arusha national park! Now we sing!". Så sang vi. Kjørte som en tulling gjorde han å, i 80 på tidenes dårligeste veier. Vi klamra oss fast. Æ har blåmerka. Han va en opplevelse i sæ sjøl. Æ glemte mine nydelige, gule baby-slippersa i bilen hans, trasige greier.
Det nærme sæ slutten på vår reise og våre nye venner reiser hjem en etter en. I går vendte fine Maura nesen hjemover til vakre Maine, trist! Som en avskjedsgave skrev ho en liten historie til vår blogg. (Bare en liten forklaring: Over alt kor vi går må vi registrere oss me navn i bøker og på kvitteringe, så vi har begynt å dikte opp navn for hver gang. Siste gang va det Leeene, me trippel e.)
"Leeene and the golden flip-flops"
It just so happend that a girl named Leeene (ya, try to pronounce that!) had til smallest feet in all the land. So small in fact that her tiny little feet only belonged in tiny-itsy-bitsy yellow (of the brightest sort) flip-flops only found on the streets of the ever-welcoming-mzungu-loving Dar er salaam, Tanzania. After a long serch and the perposeful destruction of her favorite pair og black sandals, Leeene knew it was time to find the perfect sandal. Amidst riding a Dalla-Dalla - Leeene kaned over to the driver and whispered in his ear, "Hapa!". She had spotted THE SHOES. She grabbed her trusty companion Maura by the hand and together they ran to a small man. "VIATU?", they asked desperately. "Ahh, ndiyo", the small man answared after spying Leeene`s baby feet. "How do you stay upright with those small feet?" he asked in swahili. Leeene of course did not understand. "Yup!" sheanswered with a smile. "I have the perfect shoe - they were made for a baby, they are yellow like the sunshineI think they may even have LEEENE written on them." "NZURI" Maura exclaimed as the old man gently slipped the sandal on to Leeenes barefoot as if it was cinderellas glasslipper. Lene had finally found her golden flip-flops.
And so it was that Leeene had found her match and for weeks she could trounce around Dar, even skipping from time to time in her golden shoes. One day as she bought vegetables she found her soul mate. The perfect height, the perfect weight, the perfect age - about 78 - toothless and of course with matching shoes. Leeene & old man fell in love and are to be married next month! Hongura!!
Then one day something horrible happened. Within the wild jungle of Tanzania where the Gunda`s (Zebra), Ibis, baboons, and warthogs (they mate all year) roam, Leeene made a horrible mistake. Whilst driving at top speed to avoid the wild Gunda´s, Emmanuel, the experienced award winning guide, spotted a, yes!, a white tailed monkey. Knowing that this was a once in a lifetime chance he stopped his safari vehicle at once and it was then.....(hold back tears @ now) that her golden sandals flew from her feet and were lost forever in the wild jungles of Tanzania. Perhaps a wild Gunda found them. We can only hope.
And so Leeene is now without her golden flip-flops, but at least her hair has become blonder to take over a bit for her missing golden shoes, Maura cries daily, but she will get over it. Perhaps one day everyone can return to the wild jungles of Tanzania on a guest to find her baby golden shoes. We can only hope.
xxxx Maura
Det nærme sæ slutten på vår reise og våre nye venner reiser hjem en etter en. I går vendte fine Maura nesen hjemover til vakre Maine, trist! Som en avskjedsgave skrev ho en liten historie til vår blogg. (Bare en liten forklaring: Over alt kor vi går må vi registrere oss me navn i bøker og på kvitteringe, så vi har begynt å dikte opp navn for hver gang. Siste gang va det Leeene, me trippel e.)
"Leeene and the golden flip-flops"
It just so happend that a girl named Leeene (ya, try to pronounce that!) had til smallest feet in all the land. So small in fact that her tiny little feet only belonged in tiny-itsy-bitsy yellow (of the brightest sort) flip-flops only found on the streets of the ever-welcoming-mzungu-loving Dar er salaam, Tanzania. After a long serch and the perposeful destruction of her favorite pair og black sandals, Leeene knew it was time to find the perfect sandal. Amidst riding a Dalla-Dalla - Leeene kaned over to the driver and whispered in his ear, "Hapa!". She had spotted THE SHOES. She grabbed her trusty companion Maura by the hand and together they ran to a small man. "VIATU?", they asked desperately. "Ahh, ndiyo", the small man answared after spying Leeene`s baby feet. "How do you stay upright with those small feet?" he asked in swahili. Leeene of course did not understand. "Yup!" sheanswered with a smile. "I have the perfect shoe - they were made for a baby, they are yellow like the sunshineI think they may even have LEEENE written on them." "NZURI" Maura exclaimed as the old man gently slipped the sandal on to Leeenes barefoot as if it was cinderellas glasslipper. Lene had finally found her golden flip-flops.
And so it was that Leeene had found her match and for weeks she could trounce around Dar, even skipping from time to time in her golden shoes. One day as she bought vegetables she found her soul mate. The perfect height, the perfect weight, the perfect age - about 78 - toothless and of course with matching shoes. Leeene & old man fell in love and are to be married next month! Hongura!!
Then one day something horrible happened. Within the wild jungle of Tanzania where the Gunda`s (Zebra), Ibis, baboons, and warthogs (they mate all year) roam, Leeene made a horrible mistake. Whilst driving at top speed to avoid the wild Gunda´s, Emmanuel, the experienced award winning guide, spotted a, yes!, a white tailed monkey. Knowing that this was a once in a lifetime chance he stopped his safari vehicle at once and it was then.....(hold back tears @ now) that her golden sandals flew from her feet and were lost forever in the wild jungles of Tanzania. Perhaps a wild Gunda found them. We can only hope.
And so Leeene is now without her golden flip-flops, but at least her hair has become blonder to take over a bit for her missing golden shoes, Maura cries daily, but she will get over it. Perhaps one day everyone can return to the wild jungles of Tanzania on a guest to find her baby golden shoes. We can only hope.
xxxx Maura
Stikkord frå vårt Tanzaniaopphald:
Varme, sol, bading, aircondition, solbrent, sand, sjukehus, røntgen, pasientar, swahili, latter, frukt, travel by, mzungu, høflighet, velkommen, venskap, andre studentar, frustrasjon, VENTING, fleksibilitet, sjarmerande og vakre born, smil, moskito, kløe, myggnett, klesvask, litt meir frustrasjon, VENTING, toast, grønsake, Leeene, Gunda, hushjelp, masaaivakt, savn, heimlengsel, kultursjokk, straumbrot, FULL dalla dalla, drosje, pruting, varme smil, nye erfaringa og uforgløymelege opplevingar!
tirsdag 10. mars 2009
Bursdagsfeiring...
planleggingsfasen: bursdagen blei planlagt rundt bordet utan at eg fekk snuset i da.
eg drikk kaffi og ane fred og ingen fare... maura som set attemed meg er derimot ganske spent på da som skal skje!
inn kjem heile serveringsgjengen med levande lys og song. eg tenke: "stili! nokon har bursdag. må følja me kim da e..."
knekk saman i hysterisk latter då eg skjønar kva som e på gong...
fornøgd med dei andre sitt påfunn!!! ;)søndag 8. mars 2009
Tur til Morogoro
I helga har eg, Lene og Maura(ei av dei amerikanske som me bur med) vore ein tur i Morogoro, som ligg ca tre tima med buss aust for Dar es Salaam. Å reisa med buss her i Tanzania er ein opplevelse i seg sjølv, og ein får då verkjeleg forståelse for kvifor da er so mangen bilulukke her. Da føltest som om bussen var ca 50% i sitt kjørefelt og 50% i motsett kjørefelt for å kjøra forbi andre, og hadde stort sett altfor høg fart! Me satt ganske langt bak i bussen og kunne ikkje sjå fram, noko som kanskje var lika greit. Eg var redd nok frå der eg satt... Men men da gjekk fint, me kom heile både fram og tilbake.
Då me kom fram til buss-stasjonen i Morogoro, stod der ganske mangen taxi-sjåføra klar og venta på bussen, og dei kasta seg over oss tre mzunguane med ein gong me kom oss ut av bussen. Etter å ha ropt "hapana asante" ein del gonga, begynte nokon å slappa litt meir av. Må såg oss ut ein drosjesjåfør som stod i ro å venta lengre bak, som fekk turen med oss tre til hotellet. (Må lønna seg å ikkje vera påtrengande...) Me leigde oss inn på Morogoro Hotell, og traff der Kristoffer og Bjørn som er to fysioterapi studentar frå HIB som hadde same intro veka som oss. Veldi kjekt. Slappa av litt om ettermiddagen, og om kvelden gjekk me ut med dei og åt middag +++. Traff og der nokre studentar frå HIO. E allti kjekt å høyra andre sine Tanzania-erfaringar=)
Etter ei god natts søvn og ein hotell frukost som ikkje svarte heilt til forventningane, gjekk me å la oss med bassenget på hotellet ei stond, men måtte ta bussen tilbake til Dar es Salaam i to tida, for hadde ein middag avtale på kvelden. Brukte same drosjesjåfør som dagen før, og fiksa oss billetta på plassen. Litt kaotisk når me kom der, men fekk billetta ganske kjapt og kom oss på bussen. Turen tilbake var enda verre enn turen dertil med tanke på kjøringa, hadde ein vanvitti fart, og va gla eg ikkje kunne sjå fram kva som eigentleg skjedde!!! Då me kom til Dar es Salaam, hadde me bestillt ein drosje som stod å venta på oss. Deiligt å berre kunna gå forbi alle dei innpåslitne drosjesjåførane og berre hoppa inn i ein ventande bil=).
Alt i alt so va da ein fin tur. Deiligt å komma seg litt ut av Dar til ein litt rolegare plass med ein litt meir behageleg temperatur!
Då me kom fram til buss-stasjonen i Morogoro, stod der ganske mangen taxi-sjåføra klar og venta på bussen, og dei kasta seg over oss tre mzunguane med ein gong me kom oss ut av bussen. Etter å ha ropt "hapana asante" ein del gonga, begynte nokon å slappa litt meir av. Må såg oss ut ein drosjesjåfør som stod i ro å venta lengre bak, som fekk turen med oss tre til hotellet. (Må lønna seg å ikkje vera påtrengande...) Me leigde oss inn på Morogoro Hotell, og traff der Kristoffer og Bjørn som er to fysioterapi studentar frå HIB som hadde same intro veka som oss. Veldi kjekt. Slappa av litt om ettermiddagen, og om kvelden gjekk me ut med dei og åt middag +++. Traff og der nokre studentar frå HIO. E allti kjekt å høyra andre sine Tanzania-erfaringar=)
Etter ei god natts søvn og ein hotell frukost som ikkje svarte heilt til forventningane, gjekk me å la oss med bassenget på hotellet ei stond, men måtte ta bussen tilbake til Dar es Salaam i to tida, for hadde ein middag avtale på kvelden. Brukte same drosjesjåfør som dagen før, og fiksa oss billetta på plassen. Litt kaotisk når me kom der, men fekk billetta ganske kjapt og kom oss på bussen. Turen tilbake var enda verre enn turen dertil med tanke på kjøringa, hadde ein vanvitti fart, og va gla eg ikkje kunne sjå fram kva som eigentleg skjedde!!! Då me kom til Dar es Salaam, hadde me bestillt ein drosje som stod å venta på oss. Deiligt å berre kunna gå forbi alle dei innpåslitne drosjesjåførane og berre hoppa inn i ein ventande bil=).
Alt i alt so va da ein fin tur. Deiligt å komma seg litt ut av Dar til ein litt rolegare plass med ein litt meir behageleg temperatur!
onsdag 4. mars 2009
Dagens hendelsa
- Lene va på yoga(!) kl 0800(!) hos sin indiske nabo…i bakgården hennes, på betong omringa av millioner av flue. Under meditasjonen sku vi stenge alle tanka ute, konsentrere oss om et lys av et slag og samle positiv energi. ”Lys i panna. Lys i panna. Ikke la dæ forstyrre av andre tanka. Lys i panna. Ska æ se lyse på mæ sjøl eller på mæ sjøl utenfor mæ sjøl? Lys i panna. Ska resten av lysan være smålys nedover kroppen eller bare et stort lys. Lys i panna. Lys på arman. Æ blir gal av de her fluen. Lys på magen. Gå bort. Oh, ikke tenk. Lys i panna. Lys i panna.” Etter vi vaferdi sa ho (må leses på indiskengelsk): ”You did a good job, Lene. I got your energy and I felt you was trying hard. Your lights only came down to here (peika på hoftene) and you was getting thought in but you cut them out and tried to concentrate on the lights.” Blei nesten litt skremt, turte ikke tenke resten av tia der…
- Til frokost får vi en kuku (ei høne). Ikke for å spise. Ei levandes ei. Maryweather Ninnymuggins va hennes navn. Ho sto på kjøkkengulvet vårt å spiste ris og kokla (snakka hønespråk). Og sykt bråkat va ho og vi fikk kalde føtter.
- Vi dro opp på skolen for å prøve å få de spørreskjemaene vi har venta på et par uke no. Dæm får vi ikke, men vi blir sittandes 1 ½ time inne på kontoret til head of school å drikke te og skravle. Eller det vil si, ho skravla. Og skravla. Og skravla. Veldig koselig dame:)
- Vi gir høna i julegave til hushjelpa vår. Borte va ho.
- Vi spis det samme som vi spis hver eneste dag til middag: Ris, grønnsaker, fruksalat, en indisk rett og chapati (tykk og litt grov pannekake)
- SKYPE
- Tok vår heite handymann, Goody som vi kalle han no, kjælenavn, på fersken på kjøkkenet vårt…han strøyk sokka.
- Magan vår e konstant oppblåst og rar. Noen som vet om noe tilbud på tarmskylling hjemme i Norge no?
søndag 1. mars 2009
Gratulera med dagen???
På fredag var me ein heil gjeng på etiopisk restaurant og hadde avskjedsmiddag for Adam(ein av dei engelske med stud me har blitt kjende med her), som reiste heim igjen til England laurdag morgon. E ein del av dei som me e blitt kjende med her, som begynne å reisa heim igjen, so e ein del avskjedsmiddaga for tida. Snufs!!!
Men ein får ikkje meir gøy enn ein lagar sjølv e da noko so heitte, og da e ganske sant! Itte me va ferdi med middagen hadde nokon bestilt dessert, so me satt å venta på den. Plutseleg slår dei av ein del lys, og litt etter kjem heile servitørgjengen i tog med levande lys og syngjande på happy birthday inn døra. Eg tenkte at da va no veldi kosli, må få med meg kven som har bursdag… Da blei ikkje noko problem, for dei kom rett mot meg og sang ”happy birthday to gunda”… hehehe, eg knakka saman i latter. Viste seg at dei andre rundt bordet hadde planlagt min ”fake bursdag” under middagen utan at eg hadde fått snusen i da! Min eigentlege bursdag e jo ikkje før i september… ;) Fekk både levande lys i handa og ei skål med is. Da e definitivt den beste fake bursdagen eg har hatt! =) (bilete kjem seinare)
Men ein får ikkje meir gøy enn ein lagar sjølv e da noko so heitte, og da e ganske sant! Itte me va ferdi med middagen hadde nokon bestilt dessert, so me satt å venta på den. Plutseleg slår dei av ein del lys, og litt etter kjem heile servitørgjengen i tog med levande lys og syngjande på happy birthday inn døra. Eg tenkte at da va no veldi kosli, må få med meg kven som har bursdag… Da blei ikkje noko problem, for dei kom rett mot meg og sang ”happy birthday to gunda”… hehehe, eg knakka saman i latter. Viste seg at dei andre rundt bordet hadde planlagt min ”fake bursdag” under middagen utan at eg hadde fått snusen i da! Min eigentlege bursdag e jo ikkje før i september… ;) Fekk både levande lys i handa og ei skål med is. Da e definitivt den beste fake bursdagen eg har hatt! =) (bilete kjem seinare)
Abonner på:
Innlegg (Atom)